Derfor frykter LO endringer i sykelønnsordningen

For første gang siden 2005 åpner Høyre i sitt partiprogram for å vurdere sykelønnsordningen. Mange på høyresiden ønsker reduksjoner i sykelønna. LO vil kjempe for fortsatt full lønn under sykdom. Alle skal ha råd til å bli syk! Tryggheten din når du er syk er i spill ved dette valget.

Den eneste garantien er regjeringsskifte

Sykelønnsordningen, slik vi kjenner den, er i spill med en fortsatt borgerlig regjering etter valget. Den eneste garantien for fortsatt full lønn under sykdom er et regjeringsskifte!

Høyre vil vurdere sykelønnsordningen

Høyre går i sitt partiprogram inn for å sette ned et utvalg som skal vurdere sykelønnsordningen. Partiet vil også kritisk gjennomgå Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) før denne eventuelt fornyes.

Høyre vil kritisk gjennomgå IA-avtalen

Gjennom IA-avtalen arbeider regjeringen og partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv. I avtalen forplikter regjeringen seg til ikke å foreslå endringer i sykelønnsordningen, med mindre partene er enige om det. Dagens avtale utløper i 2018 og da vil avtalepartene igjen vurdere avtalen.

Det er i seg selv dramatisk at Høyre på denne måten reiser tvil om hvorvidt IA-avtalen skal fornyes når avtaleperioden utløper. At Høyre også vil sette ned et utvalg som skal vurdere sykelønnsordningen betyr at det er betydelig usikkerhet om ordningens framtid.

Fredet sykelønnsordningen – foreslo likevel kutt

I Klassekampen 28. februar 2013, uttalte Høyres Torbjørn Røe Isaksen følgende: «– Høyre kommer med en utvetydig garanti. Høyre kommer ikke til å røre sykelønna de neste fire årene.»

Til tross for dette fremmet Høyre og Frp forslag om å frata et stort antall arbeidstakere retten til sykelønn i statsbudsjettforslaget for 2015. Først da LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene påpekte at forslaget var i strid med IA-avtalen, ble forslaget trukket tilbake av daværende arbeidsminister fra Frp, Robert Eriksson.

Fremskrittspartiet er uklare

Fremskrittspartiet verner heller ikke dagens sykelønnsordning. Partiet indikerer at de vil ha en annen ordning en dagens, uten at de er konkrete. Hvordan en eventuelt ny sykelønnsordning vil være utformet er uklart, annet enn at den skal være «god».  De skriver i sitt partiprogram at: «Vi vil ha en god sykelønnsordning som i likhet med dagens ordning sikrer den enkelte en trygg og forutsigbar inntekt ved sykdom.»

Frp har den samme formuleringen i gjeldende partiprogram (2013 – 2017). Likevel hindret ikke dette daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) å foreslå å ta sykelønna fra titusenvis av arbeidstakere i statsbudsjettforslaget for 2015. Slik tidligere nevnt gjorde IA-avtalen at Eriksson måtte trekke forslaget.

Venstre vil kutte

I Venstres stortingsprogram finner vi følgende formulering: «Dagpengeutbetalingene er rimelig lave, mens nivået på sykepenger på sin side er så høyt at det skaper et kunstig høyt sykefravær og for dårlige incentiver til å komme tilbake i jobb. Derfor vil Venstre utrede en reform med jevnere satser for arbeidsledighetstrygd og helserelaterte ytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger.» Venstre går altså inn for en reform med jevnere satser, noe som i realiteten betyr kutt i sykelønna.

– Vi er åpne for å diskutere endringer i sykelønnsordningen. Jeg tror vi både bør diskutere om arbeidsgiver skal få et forlenget ansvar, men også egenandel for arbeidstakere slik det er for alle andre trygdeordninger, sa stortingsrepresentant for Venstre Sveinung Rotevatn til ANB 2. mars 2017.

Mange på høyresiden ønsker reduksjoner

I Regjeringens perspektivmelding argumenteres det for reduksjoner i sykelønnsordningen. De fire borgerlige ungdomspartiene vil redusere sykepengene med 10 til 30 prosent. Den konservative tenketanken Civita har også tatt til orde for kutt i sykelønna. I tillegg har aktører på norsk arbeidsgiverside, blant annet Bedriftsforbundet  og Hovedorganisasjonen Virke, ønsket reduksjoner i ordningen.

Dagens ordning er rettferdig

Det er gode argumenter for dagens sykelønnsordning. Ført og fremst er ordningen rettferdig. Mange med høy utdanning hadde tidligere full sykelønn i sine arbeidsavtaler og tariffavtaler. Det var urettferdig. Derfor fikk vi like rettigheter for arbeidere og funksjonærer i 1978. Sykelønnsordningen gir trygghet for inntekt selv om man blir syk. Man betaler skatt når man jobber, til gjengjeld får man blant annet sykelønn.

Vil slå ut ulikt

Reduksjon i sykelønna er urettferdig og vil slå ulikt ut avhengig av hvilket yrke man har. Mange har stor fleksibilitet, kan «jobbe hjemme» eller avspasere om de er syke en dag. Andre må melde seg syke. Det er urettferdig.

Kutt i sykelønna rammer kvinner og lavtlønte. En reduksjon i folketrygdens nivå vil innebære en omfordeling med klar tendens fra lavere lønte til høyere lønte og fra kvinner til menn.

Det er bra at folk er hjemme når man er syk! Å holde seg hjemme et par dager ved smittsom sykdom er smart av mange grunner. Man unngår å smitte kolleger, pasienter eller kunder. Mange syke på jobb kan gjøre at det totale sykefraværet dermed stiger. Forskning på svenske data tyder på at denne ordningen alt i alt fører til høyere sykefravær.

Liten effekt på sykefraværet

Et kutt i ordningen vil ha liten effekt på sykefraværet.  Det er tvilsomt om karensdager vil få ned sykefraværet i de hele tatt. Korte sykefravær utgjør bare en prosent av sykefraværet. Det har ikke vært økning i Norge siden 80-tallet når man kontrollerer for konjunkturer og yrkesdeltakelse.

Norge har hatt høy yrkesdeltakelse, også blant grupper som er mye plaget av sykdom og fravær. Det skyldes blant annet sykelønnsordningen. Mange i disse gruppene er på trygd i andre land. De som har høyest sykefravær er de gruppene som i mindre grad er sysselsatt i andre land. Det indikerer at sykelønnsordningen bidrar til høy yrkesdeltakelse og betaler seg således selv.

Store konsekvenser for den enkelte

Å innføre kutt i sykelønna vil få store konsekvenser for den enkelte.  I LOs sykelønnskalkulator kan du regne ut hva dette vil bety for deg – dersom høyrepartiene innfører karensdag eller reduksjoner i ytelsene ved sykefravær.